Eventyrlig padling på Åstaelva


Med havkajakk på elva. Går det bra? Det, skulle vi finne ut, en times biltur nordover fra Hamar. Jeg skulle vise vei for fire spreke fotballspillere fra Tyskland.


Vi satte ut kajakkene på elva ved Øvre Åstbru. Der er det litt strøm i vannet, men på ettersommeren i år var det lite vann, og veldig rolig. Men nok til å kjenne litt på balansen for den som ikke har så mange timer på vannet.


Det er fredfullt vakkert der oppe. Skogen vokser seg høy rett oppunder tregrensa, vannet er rent og ørreten lager ringer i vannet. Av og til ser vi en optimistisk fisker med snøret ut i elva, som vi varsomt svinger utenom, for ikke å forstyrre idyllen.


Etter 10-15 minutter på elva, kommer vi til dagens eneste stryk av betydning. Dette må man synfare på tur opp, når man kjører forbi. Denne dagen var steinene en større utfordring enn mye vann og stri strøm. Dermed var valg av plastkajakk, og ikke glassfiber, et godt valg. Her bruker man enten elvepadleåre, eller ei robust åre med plastikkblad - fordi vi treffer endel stein. Vi setter hjelmene på hodet, og seiler i vei. Det er spennende å forsøke å finne beste veivalg der det var mest vann. Av og til treffer vi noen steiner, men i løpet av noen minutter, er vi igjennom stryket. Ingen av oss fem velta, selv om det kom litt vann inn i kajakken. Det ble "hi-fives" og god stemning, før vi tar av hjelmen, og padler inn i de rolige og bildeskjønne partiene i elva der den i store buer tar oss nedover landskapet.


Vi passerer det iskalde klare kildevannet i Skvaldrabekken, og går i land rett nedenfor Brubakken.

Der er det benstrekk og fyring av primus. En pose Real turmat og en romslig kopp kaffe blir det tid til i gresset ved elvebredden. Sola skinner, og vi tar oss tid til å fortelle om livet, enten det er i Tyskland eller Norge. Mye er både likt og mye er forskjellig. En av gjestene finner noen digre bein. Det ser dramatisk ut. Restene etter et elgslakt fra i fjor høst.


Sammen kjenner vi på gleden over ren natur, og å kunne fylle drikkeflaska rett fra elva.


Vi fortsetter nedover den stille delen av elva. To hegrer letter fra sivet. Rundt en sving får andemor det travelt med å lose sine 11 små fjærkledte unna oss. Rolig padler vi over til den andre siden for å la de få ro.


På Kvarstadsetra padler vi under brua der mang en birkebeiner har krysset med ski og sykkel. Akkurat under brua, går det et dropp på en liten halvmeter som gir litt spenning. Lyden og farten på vannet gir litt adrenalinproduksjon. Men passeringen er uproblematisk, det er ingen steiner å treffe.


Etter 13 kilometer og 5-6 timer på elva nærmer vi oss Åkersetra der DNT har sin leirskole. Det siste partiet på elva har noen morsomme stryk med litt mer strøm og fart. Vi går inn i ei stille bakevje der vi får tatt lagbilde. Smilene sitter løst. Det var en fin dag ute og havkajakkene fungerte fint. Vi kunne jo si det var i villmarka vi hadde vært. Ihvertfall så kjentes det slik.


Tekstforfatteren legger til rette for guidede padleturer til selvopplevde flotte steder. Dagsturer eller over flere dager. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende kajakkprat.




92 visninger1 kommentar

Siste innlegg

Se alle